hits

Adrianne Kibsgaard

DEL 5 - Uten venner og familie

  • Publisert: 18.01.2018, 16:28
  • Kategori: Blogg
  • Det er ikke ofte jeg klarer å slappe av. Jeg lurer egentlig på om jeg klarer det i det hele tatt. Tviler. Jeg gråter meg i søvn på kveldene og vil bare klemme barnet mitt inntil meg. Han er den eneste grunnen for at jeg fortsatt bor i Vestfold, og ikke flytter hjem til venner og familie. Han bor ikke til meg og jeg får ikke sett han så ofte som jeg ønsker. Men jeg savner han. Så mye at det gjør vondt i mammahjertet.

    I en slik situasjon er det mer vanskelig å må stå alene i dette. Jeg har selvfølgelig venner og familie som støtter meg og er der for meg, men dem bor nordpå og er alt for lang unna. Jeg får sett dem utrolig sjeldent, og det gjør også vondt. Man trenger støtte og noen som virkelig bryr seg når ting er på sitt verste. Jeg har heldigvis kontakt med de som står meg nærmest, og det er godt å vite at det er noen der, selv om jeg ikke ser dem.

    Å være alene så langt unna alle jeg er vokst opp med, og bare tanken på at jeg har vært borte fra alle i 1,5 år (med unntak av noen besøker), gjør vondt. Jeg vil så gjerne flytte hjem igjen, men det viktigste for meg nå er gutten min. Og det er nok førsteprioritering hos alle foreldre. Barna først.

    Hvis du vet at du har venner og familie som du har mulighet til å ha kontakt med, så gjør det. Det er ikke alle som har like stor mulighet, selv om man ønsker.

  • Publisert: 18.01.2018, 16:28
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • En dag med smil og latter

  • Publisert: 17.01.2018, 16:41
  • Kategori: Blogg
  • I dag har jeg fått masse tid med min lille venn. Gudfaren til Liam, Christian, er også på besøk hos oss og skal være her i 3 uker, så da får dem også tid sammen. Det finnes ikke noe bedre enn å få tid med min lille. Jeg glemmer alt av bekymringer og føler at jeg kan slappe av en stund. Utrolig deilig!

    Både jeg, Fredrik og Christian er utrolig trøtt idag, så det blir full avslapping. Håper på en mer opplagt dag i morgen. Men jeg satser på at del 5 av situasjonen kommer senere i kveld.

  • Publisert: 17.01.2018, 16:41
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • DEL 4 - Jeg kontaktet fylkesmannen

  • Publisert: 16.01.2018, 09:47
  • Kategori: Blogg
  • Det gikk til slutt så langt at jeg ble rådet til å kontakte fylkesmannen. Da begynte jeg virkelig å forstå at dette måtte jeg gjøre. Jeg måtte skrive et langt brev, som kom på fire ark. Dette måtte jeg også ha hjelp til av min mamma, som kan skriving litt bedre enn meg. Jeg fikk med alle mulige det detaljer og det aller viktigste.

    Hver gang jeg leser eller selv må skrive noe som har med situasjonen å gjøre, så blir jeg så sint på innsiden at jeg begynner å gråte. Jeg reagerer så sterkt, og derfor er jeg evig takknemlig for at mamma hjelper meg så mye som hun gjør.

    Da jeg ble rådet til å skrive brev til fylkesmannen, måtte jeg undersøke litt hvordan det skulle bli gjort. Hva som skulle være med og hvor man evt sender det. Nå er alt i orden, og jeg dro personlig å fikk levert brevet med en gul lapp på hvor jeg skrev at det hastet.

    Det samme som NAV, så er jeg utrolig spent på hva som skjer fremover. Men nå har jeg hvert fall fått gjort det jeg kan til nå, og håper selvfølgelig på det beste. Men sliten, det er jeg...

  • Publisert: 16.01.2018, 09:47
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • DEL 3 - Jeg har blitt psykisk nedrevet

  • Publisert: 15.01.2018, 13:16
  • Kategori: Blogg
  • Jeg sitter i sofaen alene. Hører bare toget som suser forbi utenfor. Jeg er sliten. Forferdelig sliten. Imens jeg nå skriver, gråter jeg. Det er så lite som skal til før jeg knekker sammen. Jeg kjenner jeg er på grensen til å gi opp. Jeg prøver å være så sterk jeg kan likevel. Hva dem enn har prøvet på, så har dem hvert fall klart å rive meg ned. Jeg burde klare å være sterk nok, men det er bare grenser hvor mye en skal tåle etter en viss tid.

    Jeg tenker hele tiden. Når jeg rydder, når jeg ser på tv, når jeg skal sove. Hele tiden. Det går ikke et eneste minutt hvor jeg ikke tenker. Den minste ting kan få meg til å gråte. Jeg har blitt utrolig svak for det meste. Rett og slett fordi jeg er så sliten. Jeg klarer ikke å være glad og virkelig kjenne på det å være hel.

    Jeg møtte gutten min i dag. De store blå øyene, de krøllete hårstråene, de 2 små tennene og den lille kroppen. Tenk at et så lite menneske som ikke kan snakke, kan få en til å elske så høyt. Min lille diamant som jeg er så forferdelig glad i.

    SONY DSC

    SONY DSC

  • Publisert: 15.01.2018, 13:16
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • DEL 2 - Jeg fikk gjeld på over 52 000 kr

  • Publisert: 13.01.2018, 12:13
  • Kategori: Blogg
  • Når man er enslig forsørger, så har man krav på visse stønader fra NAV. Dette hadde jeg også, da barnevernet tok fra meg sønnen min. Jeg prøvde dag ut og dag inn å få han tilbake siden dem bare hadde tatt han fra meg, uten at det forelå noe konkret bevis på at jeg ikke egnet meg som mor, eller hadde vanskjøtet sønnen min. Jeg fortalte dette til NAV at jeg ikke hadde sønnen min mer, hva som hadde skjedd.

    Noen dager etterpå fikk jeg brev, jeg fikk plutselig en gjeld på over 52 000 kr. Dette mente dem at jeg burde vite at jeg ikke hadde krav på, siden jeg ikke har sønnen min boende hos meg. I følge brevet hadde Liam, som da er min sønn, flyttet til sin far 01.10.17. Dette stemmer ikke. Dette er bare en dato dem selv har satt seg. Det var i denne perioden i oktober at jeg hadde latt sønnen min bli hos sin far fordi jeg slet veldig med helsen. 

    Dette brevet var det som fikk hele begeret til å renne over for min del. Jeg hadde jobbkurs den dagen jeg fikk det, og jeg fikk plutselig mer å tenke på.

    Jeg måtte prøve å få gjort noe med den gjelda jeg hadde fått. Jeg hadde frist til 18.januar til å uttale meg om saken. Jeg fikk hjelp av min mamma til å få gjort det så ordentlig så mulig, sånn at jeg kunne få sendt brev så snart som mulig. Dette er nå gjort, og jeg er spent på hvordan dette går.

    Torsdag 11 januar fikk jeg også sendt en nøye utarbeidet klage til fylkesmannen i Vestfold, angående håndteringen av saken min hos barnevernet i Sandefjord. 

    Det er gjort en del ting i denne saken som man kan lure på om i det hele tatt er lov. Dette ut fra samtaler med andre barnevern i landet. 

    Denne saken er ikke avgjort enda. 

    Fortsettelse følger.

  • Publisert: 13.01.2018, 12:13
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • DEL 1 - Barnevernet har tatt sønnen min fra meg

  • Publisert: 12.01.2018, 21:42
  • Kategori: Blogg
  •  

    Jeg var syk. Veldig syk. Jeg kjente at kroppen ville knekke sammen hvis jeg ikke kunne få slappe av snart. Det hadde gått så langt at jeg ikke klarte å gi sønnen min det han trengte en liten periode. Jeg valgte å la barnefar ta ansvaret for en liten stund, sånn at jeg forhåpentligvis kunne bli bedre når jeg bare fikk slappe av.
    Tiden gikk, 2 til 3 uker, og jeg kjente at nå ville jeg ha sønnen min hjem. Jeg ba om det, men fikk det ikke. Bak ryggen min har barnevernet konkludert med at jeg ikke fikk ha barnet mitt. Ikke alene og ikke boende hos meg. Jeg fikk aldri noen beskjed om dette på forhånd av barnevernet. Ikke et brev, eller en telefon. Dette ble formidlet til meg via barnefar. 

    Jeg måtte undersøke hva i all verden som foregikk. Hvorfor fikk jeg ikke sønnen min hjem? Jeg kontaktet barnevernet i Sandefjord.

    Jeg fikk vite at etter en filmobservasjon hos Bupa småbarnsteam, så mener dem at min sønn er redd for meg og ikke ser trygg ut sammen med meg. Dette ble filmet på en svært dårlig dag i den perioden jeg var syk, før jeg fikk en endelig diagnose på et sykehus i Oslo,  og ikke hadde hatt  så mye samvær med sønnen min på grunn av helsa mi. Mer svar enn det fikk jeg ikke. Jeg ble fortvila, sint og frustrert. For dette visste jeg ikke stemte. Ingen av de personene jeg hadde hatt rundt meg kunne si at dette stemte. Han har aldri gjort noen tegn til å være redd meg. Det var motsatt. Sønnen min er alltid smilende og blid sammen med meg. Det kan blant annet sees på et utall bilder og filmsnutter , og det kan bevitnes av min familie og venner, som har sett oss sammen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg måtte så klart høre hvor dette kom fra. Jeg ringte til barnevernet i Sandefjord for å få rede på hva dette var. De skyldte på Bupa. Og Bupa sa sa ingenting. Jeg fikk ikke egentlig noe svar på hva det var jeg hadde gjort som tilsa at jeg ikke skulle få ha min sønn sammen med meg. 

    Jeg og andre vet at jeg elsker sønnen min. Han har fått kjærlighet i bøtter og spann, og han har alltid fått sine behov dekket, før jeg har tenkt på meg selv. Han har aldri vist misnøye sammen med meg.

    Tiden gikk og det ble møte etter møte. Og disse møtene har i bunn og grunn vært helt meningsløse hver eneste gang. Rett og slett fordi at BV allerede har laget seg en mening allerede før jeg har kommet dit. De har lest de gamle sakspapirene ang meg, fra BV i Hemnes kommune, og har ut fra det dømt meg pga  min fortid. Bv i Sandefjord har ikke, og vil heller ikke gi meg en eneste sjanse. Jeg kan si mye, men det blir ikke hørt på. Jeg har følt meg som en idiot på disse møtene, en meningsløsdritt det ikke er verdt å høre på.  Alt det jeg sier, har ingen verdi. Det er visst min egen "tolkning, og mening om ting" Ikke noe viktig. Dette har også min advokat påpekt, at jeg blir overkjørt og ignorert. Det er altså ikke bare noe jeg selv tror. 

    Jeg har prøvd å få forklaring på hvorfor jeg ikke kan få ha sønnen min hos meg. Hva jeg har gjort.  Det får jeg aldri svar på. Det eneste jeg får høre er at det viktigste er hvor barnet har det best. Men nytter det hva jeg sier? Ikke for fem flate. De har heller ikke undersøkt tilstrekkelig. 

    Pr i dag har det ikke hjulpet meg at jeg har hatt med meg en advokat på disse møtene. 

    FORTSETTELSE FØLGER!

     

  • Publisert: 12.01.2018, 21:42
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • En plutselig travel hverdag

  • Publisert: 10.01.2018, 13:15
  • Kategori: Blogg
  • Hei igjen! Dagene har forsvunnet helt fra meg. Jeg begynte i jobb på mandag og har vært opptatt med andre ting før det. Akkurat det skal jeg komme nærmere innpå når tiden passer seg. Jeg jobber fra kl 15 hver dag, derfor har jeg ikke mye tid fordi det skjer noe omtrent hver dag før jeg drar på jobb. I helgene har jeg heldigvis fri og har ingen planer, så skal det helt klart blogges mer!

    Leiligheten er snart skal til å vises til dere og tenkte å få gjort det i helgen, når jeg endelig får til tid å gjøre litt mer orden her. Vi er veldig fornøyde, men det er et rom som ikke er klart enda. Men dere skal få se så snart alt er klart. Jeg gleder meg hvert fall!
    Nå skal jeg straks få ordna til jeg må dra på jobb, men jeg skal prøve å få oppdatert og bli flinkere til å sette av tid til bloggen.

  • Publisert: 10.01.2018, 13:15
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Nytt år, nytt liv?

  • Publisert: 07.01.2018, 14:30
  • Kategori: Blogg
  • Hvert år leser jeg om disse nyttårsforsettene til folk. Helt greit det altså, men det eneste jeg reagerer på er alle disse som nærmest skal ha et nytt liv når nytt år starter. Hvorfor det? Er du blakk som en sild 31.desember så er du ikke plutselig steinrik 1.januar. Det er fåtallet som faktisk klarer å holde på disse nyttårsforsettene i lengden. Altså, hadde folk klart å holde på det, så hadde man jo ikke trengt nye forsetter hvert år. Eller tar jeg feil?

    Jeg derimot, gir faen. Rett og slett. Vil jeg spise junkfood den ene uka, så gjør jeg det. Vil jeg trene og spise sunt den andre uka, så gjør jeg det. Er det ikke det dem kaller balanse? Haha!
    Jeg tenker at så lenge man har det bra, har mat i kjøleskapet og de klærne man trenger, så vær nå fornøyd med det. Ikke misforstå meg her. Ha gjerne så mye nyttårsforsetter du vil, men husk å lev litt også.

    Jeg blir også veldig fascinert av mennesker. Det er litt gøy hvor mye bedre liv folk vil ha når nytt år begynner. Hvis du vil ha et bedre liv, så ikke vent til neste år. Ta livet som det faller seg. Ikke vent med å la såret gro!

  • Publisert: 07.01.2018, 14:30
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Hvorfor endret jeg på navnet mitt?

  • Publisert: 05.01.2018, 19:43
  • Kategori: Blogg
  • Noen er for og noen er imot at jeg endra litt på navnet mitt. Det er jo ikke store forandringen akkurat, men en ekstra bokstav syns jeg passet bedre. Fra Adriane til Adrianne syns jeg er mye finere og trives bedre med det. Jeg skulle også visst nok hete Adrianne fra starten av, men sånn ble det ikke. Mamma forteller at hun har angret hele tiden på at hun ikke kalte meg det. Og siden jeg syns det var finere, så tok jeg valget til slutt og fikk endret på et på folkeregisteret.

    Det er ikke alle som klarer å huske at jeg har endret på det. Ikke jeg engang. Det hender seg at jeg snakker til meg selv som Adriane, og da er Fredrik raskt med å si: "Nei, du heter Adrianne". Så det er nok en vanesak for meg og alle som kjenner meg, haha.
    Det tok meg også lang tid før jeg faktisk turte å mote meg opp til å endre det. Jeg har tenkt på det så lenge, men ikke turt siden jeg har hatt samme navn bestandig. Nå føler jeg meg heldigvis mer tilfreds med det navnet jeg har fått, og slipper å tenke mer på det!

  • Publisert: 05.01.2018, 19:43
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • En spennende dag i vente

  • Publisert: 05.01.2018, 06:14
  • Kategori: Blogg
  • Gooood morgen ♥

    I går kveld var jeg så trøtt og sliten at jeg sovna med en gang jeg traff puta i 21-tiden. Og siden det er litt tidligere enn jeg pleier å legge meg, så resulterte det i at jeg våkna kl 05 idag. Like greit, for da kommer jeg hvert fall ikke for sent til jobbkurs kl 10.
    Jeg fikk nemlig en 100% stilling igår, og må derfor på kurs idag. Så det blir utrolig spennende! Så det er det dagen går til.

    Ønsker dere en super dag, og så blogges vi igjen i kveld ♥

  • Publisert: 05.01.2018, 06:14
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • 19 år, energibombe, 22.juli-filmen ++

  • Publisert: 04.01.2018, 19:38
  • Kategori: Blogg
  • Noen kjenner meg godt, andre mindre og noen ikke i det hele tatt. Så da tenkte jeg å gi en liten presentasjon om meg!

    Jeg er et vesen på 19 år, fyller 20 den 16.februar. Jeg kommer fra Mo i Rana og er 100% nordlending, men bor nå i Tønsberg. Jeg flyttet til Vestfold sommeren 2016 og har bodd her siden. Januar 2017 fikk jeg en sønn, min godeste Liam.
    Jeg vil kalle meg selv en energibombe og er utrolig utålmodig. Jeg vil at ting skal skje med en gang og klarer sjeldent å sitte rolig. Er det noe jeg gjør mye av, så er det å rydde og vaske. Ikke fordi jeg egentlig må, men fordi jeg må ha noe å gjøre.

    Jeg har vært med i 3 tvserier og 2 filmer som statist. En av dem er 22.juli-filmen, og dette skal jeg komme tilbake til i eget innlegg. Tv og kamera er noe jeg er utrolig glad i å drive med, og håper på å komme noen vei som enten fotograf eller skuespiller. Jeg har jo allerede vært med i 5 ting som kommer på tv, så det er jo en start.

    Jeg er en helt uinteressant person, så man må nesten bare bli bedre kjent med meg underveis. Rett og slett!

  • Publisert: 04.01.2018, 19:38
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • En ny start

  • Publisert: 03.01.2018, 19:44
  • Kategori: Blogg
  • Nytt år, nytt navn, ny blogg. En ny start rett og slett. Jeg valgte å lage ny blogg fordi jeg har endret litt på navnet mitt, og dette skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

    Dette året fikk en ny start på en veldig god måte. Jeg har flyttet og blitt samboer med et fantastisk menneske, Fredrik. Vi bor nå sammen i Tønsberg i en veldig fin leilighet med litt størrelse på. Det trengte jeg virkelig etter å ha bodd i en greit liten leilighet i 1 år. For øyeblikket driver vi fortsatt på å flytter, så alt er ikke helt på stell enda. Når vi blir helt ferdige, så tenkte jeg å vise hvordan vi har fått det. Det gleder jeg meg til!

    Denne bloggen kommer til å være et sted hvor jeg deler mine dager på både godt og vondt, og ønsker å ta deg med på mine opplevelser. Utover det, så ser jeg frem til å begynne å skrive igjen og bruke kameraet som har støvet ned.

    Dette blir bra ♥

  • Publisert: 03.01.2018, 19:44
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer